Verna:
Direktelenkje Skriv inn passordet ditt for å sjå kommentarar.
Verna: Om hvorom alting er i Livet
Direktelenkje Skriv inn passordet ditt for å sjå kommentarar.
Magnetic poetry – fresh from the fridge!
I boil my friends and eat them too
Handlet krydder. Øm i nesen.
Å handle dagligvarer i Oslo kan være farlig. I dag kjøpte jeg for nesten en tusenlapp i diverse butikker, og da jeg kom hjem og åpnet handleposene, fant jeg slike nødvendige husholdningsartikler som:
- valnøttolje
- sesamolje
- Silver Swan Special Soy Sauce
- knuste gule bønner (wtf?)
- diverse sauser av merket Blue Dragon (altfor dyrt, altfor ..Blått og tiltrekkende..*sikle*)
- rød og gul oppvaskkost (fargene passer inn med kjøkkenet, ok?!)
- _økologisk_ hvetemel (jeg baker da aldri?)
- Rooibush Chai Masai
og det var like før jeg kjøpte en pulserende melkeskummer.
Jeg stjeler penner.
Går det an å være gratis-kleptoman? Isåfall må jeg være det. Hver gang jeg går forbi en av disse standsene som alltid bekler universitetsplassen med sine enorme reklameskilt, får jeg en besynderlig impuls til å snike meg bort og plukke opp _bare litt for mange_ halvtransparante plastpenner og harde peppermyntekarameller.
Studenttilværelsen har bare økt denne impulsen. Tidligere kunne den styres relativt lett ved å resiteret mantraet “Jeg Har et nøkkelhalsbånd allerede, og jeg bruker dem aldri uansett.” Nå som jeg er nødt til å kjøpe alt selv, og ikke kan stjele av mamma lenger, har nye materialistiske tendenser vist sine stygge hoder. Under UngForsk-uka delte de ut tortillawraps. Som Kant filosoferte så er det lett gjort for hjernen å finne på etiske, logisk rasjonelle grunnlag for å gjøre ting som en vet er gale, noen ganger blir grunnlagene til og med ganske innfløkte. Jeg, derimot, trengte bare å tenke “Hmm, denne maten er Helt sikkert ikke ment for hordene med sultne ungdomsskoleelever som vandrer rådville rundt på universitetsplassen, jeg tror jeg fyller sekken.”
