Verna: Nytt brev fra reisende onkel Mac!
Direktelenkje Skriv inn passordet ditt for å sjå kommentarar.
Verna: The intertwingularity of it all
Direktelenkje Skriv inn passordet ditt for å sjå kommentarar.
Jeg stjeler penner.
Går det an å være gratis-kleptoman? Isåfall må jeg være det. Hver gang jeg går forbi en av disse standsene som alltid bekler universitetsplassen med sine enorme reklameskilt, får jeg en besynderlig impuls til å snike meg bort og plukke opp _bare litt for mange_ halvtransparante plastpenner og harde peppermyntekarameller.
Studenttilværelsen har bare økt denne impulsen. Tidligere kunne den styres relativt lett ved å resiteret mantraet “Jeg Har et nøkkelhalsbånd allerede, og jeg bruker dem aldri uansett.” Nå som jeg er nødt til å kjøpe alt selv, og ikke kan stjele av mamma lenger, har nye materialistiske tendenser vist sine stygge hoder. Under UngForsk-uka delte de ut tortillawraps. Som Kant filosoferte så er det lett gjort for hjernen å finne på etiske, logisk rasjonelle grunnlag for å gjøre ting som en vet er gale, noen ganger blir grunnlagene til og med ganske innfløkte. Jeg, derimot, trengte bare å tenke “Hmm, denne maten er Helt sikkert ikke ment for hordene med sultne ungdomsskoleelever som vandrer rådville rundt på universitetsplassen, jeg tror jeg fyller sekken.”
