Should auld acquaintance be forgot, And never brought to min?

9. april, 2005 at 21:32 (skaberakk) (, , , , )

Thank you for installing the Google Compute feature in your Google Toolbar, which should now be displaying a DNA double-helix icon. […]
By participating in this program, you’re helping Google assemble the world’s largest virtual computer.

EEEK! Hva har jeg gjort? Ehm.

Anyhue.

Jeg var på bruktboksalg i dag på Engebråten skole, og mellom hauger med råtnende påskekrim og Det Bestes Idiotsikre 4-til-prisen-av-1 fant jeg en liten visebok, utgitt 1945. Visan Visar Vägen – Engelska, franska, italienska, spanska och tyska sånger samlade och bearbetade av Gertrude Horne. Fjärde, oförandrade upplagan (PRIS 1 KR i bokhandeln genom Seelig & C:o). På første siden står er det stemplet

PASSKONTROLL
-6JUL1946.
MERAKERBANEN

Da jeg bladde gjennom den, så jeg at den var full av signaturer fra forskjellige folk skriblet over noter og sangtekster, og helt til slutt en liten blyant-tegning av et hode i profil, ganske uleselig signert anno 1946. De fleste av navnetrekkene var etterfulgt av stedsnavn – Uppsala, New York, Stockholm, København, Karlskrona, Sarpsborg, London… Så spennende. Jeg ser ikke noen annen forklaring enn at jeg har funnet denne ukjente Sonja Solberg (Trondheim) sin magiske venneliste, hvor hun altså har samlet sangstemmene til sine spredte bekjentskaper og deretter, vha. signaturens bindende blekkstrømninger, fanget sjelene deres for all æve, for å unngå Tiden, Sjalusien, og Døden.

5 kommentarar

  1. mercurygrrl said,

    Wow! dette er skikkelig kult! Elsker å finne slik bøker (selv om jeg ikke ahr funnet noen med så mye i), som faktisk viser at de har blitt lest, lest igjen, og “elsket”!

    • k said,

      Jepp🙂 Det minner meg på, på den ene vampire-laiven som jeg og Magnus var med på hadde han med seg en Poe-bok fra 190x (kjøpt i Frankrike, tror jeg?) med et navn inni. Jeg husker ikke hva det var da, men det var en virkelig kul oppdagelse. Den har tilhørt noen. Noen har hørt til den.

      Jeg fant forresten i tillegg en Tysk-Norsk ordbok fra 1941. Merk Dem årstallet. Om ikke den var elsket, så var det nok sterke følelser knyttet til den.

      • mercurygrrl said,

        ahhh! Elsker gamle bøker som virkelig har blitt brukt, lest, hatet, elsket, samme hva, bare det er en historie til dem.

  2. witchbaby_85 said,

    bok-fetisj

    jeg er så enig..elsker lukten i bokantikvariater, og følelsen av å bli hensatt til et annet sted, en annen tid, alt etter hvilken bok man trekker ut av hylla, blar litt i, og leser de første setningene i.
    På et skoleloppemarked(!) ifjor, fant jeg en gammel historiebok for grunnskolen- fra 1903, tror jeg det var – før begge verdenskrigene! fullt av notater skrevet med minimal, veldig skråstilt skjønnskrift.
    les Vindens Skygge, av Carlos Ruiz Zafon; bøker HAR sjel, formet av alle de som har lest dem og levd med dem.

  3. galendra said,

    Jeg har faktisk verdens nydeligste engelsk-norsk ordbok fra 1895, og en herlig salmebok med lås-lignende ting på fra 1872.

    *klemmepå bøkene*

    Når det kommer til gamle bøker er jeg veldig materialistisk..

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: