Alle disse hybelkaniner som okkuperer hodet

4. mars, 2007 at 21:39 (skaberakk) (, , , , )

Tiril og meg ser på Six Feet Under for tiden. Det er en overraskende gøy serie. Den kan virke litt for, vel, realistisk, men innimellom blir det virkelig sært. Som i sesong 3; første episode åpnet med en Twin Peaks-aktig greie hvor Nate vandrer mellom liv og død, og han ser seg selv pluss ølmage sitte foran TV-en som viser en såpeaktig greie (tenk Glamour) med totalt upassende falsk latter på alle de gale stedene, hvor karakterene diskuterer Stephen Hawkings-aktig oppdelinger av tidsforløp (“alt som kan skje skjer, i ett eller annet univers” og alt det der). Og så handlet resten av episoden om hvor mye valgene dine egentlig har å si, om ting kanskje bare skjer tilfeldig, om alt har en mening bak seg. Fri vilje vs fatalisme altså.

Jeg koplet det til noe jeg leser på i lingvistikken, Optimalitetsteori som, veldig forenklet, prøver å forklare hvorfor språk er så varierende (hvorfor har ikke alle språk endt opp med samme syntaks, hvilke “krefter” står for denne tverrspråklige variasjonen, …) ved å postulere at det skjer en drakamp mellom deler av språket om hvem som skal uttrykke betydningsforskjeller (eller også mellom uttrykksfullhet og økonomi/talerens egen “latskap”). Den perfekte blanding kan ikke finnes fordi kravene til Språk i seg selv er uforenlige, du ender bare opp med en av mange konfigurasjoner som fyller flest mulig av disse kravene uten å fylle alle. (Et viktig krav er f.eks. det at en språklig variasjon må tilføre ny betydning – ellers er den overflødig; om ordstillingen uttrykker at et ord benevner mottakeren så trenger du ikke kasus for å si det samme osv.)

Vel, det høres litt søkt ut nå, jeg bare tenkte det kunne være en kul måte å tegne et bilde av fri vilje vs. fatalisme, som to størrelser som i sin helhet er uforenlige, mens i de enkelte tilfeller får man en viss fordeling som heller litt mot den ene eller den andre siden.

2 kommentarar

  1. silfer_dark said,

    Optimalisering

    Hum, kul teori om språkvariasjon. Det blir et slags nullsumspill – ulempen med å overføre det til fatalisme er at vi ikke har mange forskjellige verdener, og dermed ikke får samme observasjonskraft.

    På den annen side kan vi se hvert enkelt menneskeliv som et nullsumspill mellom agens og patiens, altså aktør og offer. Kult.

    • k said,

      Re: Optimalisering

      Hmm, vet ikke om jeg helt skjønner nullsummetaforen her – en eventuell sum blir jo heller “mindre enn null”, det er derfor vi ikke kan ende opp i ekvilibrium eller harmonisk (kjedelig!) stillstand.

      Måten å overføre det til fatalisme vs fri vilje ville ikke involvert mange verdener, vi har jo mange språk i en og samme verden, og mange delspråk/dialekter/sosiolekter innen hvert språk, på samme måte har vi mange Situasjoner og mange mennesker i verden. Men jeg tror ikke bildet passer noe videre, iallfall ikke som noe som skal forklare den virkelige verden, det var mer tenkt som noe som kunne være et bakteppe til en fortelling.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: