Eksamenssymptomer

5. november, 2007 at 19:33 (skaberakk) (, , , , )

Symptomer på eksamenstid:

  • Antall Nethack-spill øker fra under 1,00 per måned til 5,67
    per uke
  • Man har plutselig tid til å lese gjennom hele Johannes
    Åpenbaring
  • Man har plutselig tid til å vaske vinduer
  • Når man har glemt passordet til nethack-serveren sender man
    personlig epost til administrator og maser på å få et nytt et.
  • Antall bloggposter øker fra under 1,00 per seks uker til
    flere ganger om dagen
  • Man leser om passordhacking for å komme seg inn på nethack-serveren.
    Advertisements

    Direktelenkje 3 kommentarar

    Passordbeskytta: Uff…

    10. april, 2007 at 16:51 (skaberakk) (, , )

    Dette innhaldet er passordbeskytta. For å sjå det må du skrive inn passord nedanfor:

    Direktelenkje Skriv inn passordet ditt for å sjå kommentarar.

    Alle disse hybelkaniner som okkuperer hodet

    4. mars, 2007 at 21:39 (skaberakk) (, , , , )

    Tiril og meg ser på Six Feet Under for tiden. Det er en overraskende gøy serie. Den kan virke litt for, vel, realistisk, men innimellom blir det virkelig sært. Som i sesong 3; første episode åpnet med en Twin Peaks-aktig greie hvor Nate vandrer mellom liv og død, og han ser seg selv pluss ølmage sitte foran TV-en som viser en såpeaktig greie (tenk Glamour) med totalt upassende falsk latter på alle de gale stedene, hvor karakterene diskuterer Stephen Hawkings-aktig oppdelinger av tidsforløp («alt som kan skje skjer, i ett eller annet univers» og alt det der). Og så handlet resten av episoden om hvor mye valgene dine egentlig har å si, om ting kanskje bare skjer tilfeldig, om alt har en mening bak seg. Fri vilje vs fatalisme altså.

    Jeg koplet det til noe jeg leser på i lingvistikken, Optimalitetsteori som, veldig forenklet, prøver å forklare hvorfor språk er så varierende (hvorfor har ikke alle språk endt opp med samme syntaks, hvilke «krefter» står for denne tverrspråklige variasjonen, …) ved å postulere at det skjer en drakamp mellom deler av språket om hvem som skal uttrykke betydningsforskjeller (eller også mellom uttrykksfullhet og økonomi/talerens egen «latskap»). Den perfekte blanding kan ikke finnes fordi kravene til Språk i seg selv er uforenlige, du ender bare opp med en av mange konfigurasjoner som fyller flest mulig av disse kravene uten å fylle alle. (Et viktig krav er f.eks. det at en språklig variasjon må tilføre ny betydning – ellers er den overflødig; om ordstillingen uttrykker at et ord benevner mottakeren så trenger du ikke kasus for å si det samme osv.)

    Vel, det høres litt søkt ut nå, jeg bare tenkte det kunne være en kul måte å tegne et bilde av fri vilje vs. fatalisme, som to størrelser som i sin helhet er uforenlige, mens i de enkelte tilfeller får man en viss fordeling som heller litt mot den ene eller den andre siden.

    Direktelenkje 2 kommentarar

    %d bloggarar likar dette: