Alle disse hybelkaniner som okkuperer hodet

4. mars, 2007 at 21:39 (skaberakk) (, , , , )

Tiril og meg ser på Six Feet Under for tiden. Det er en overraskende gøy serie. Den kan virke litt for, vel, realistisk, men innimellom blir det virkelig sært. Som i sesong 3; første episode åpnet med en Twin Peaks-aktig greie hvor Nate vandrer mellom liv og død, og han ser seg selv pluss ølmage sitte foran TV-en som viser en såpeaktig greie (tenk Glamour) med totalt upassende falsk latter på alle de gale stedene, hvor karakterene diskuterer Stephen Hawkings-aktig oppdelinger av tidsforløp («alt som kan skje skjer, i ett eller annet univers» og alt det der). Og så handlet resten av episoden om hvor mye valgene dine egentlig har å si, om ting kanskje bare skjer tilfeldig, om alt har en mening bak seg. Fri vilje vs fatalisme altså.

Jeg koplet det til noe jeg leser på i lingvistikken, Optimalitetsteori som, veldig forenklet, prøver å forklare hvorfor språk er så varierende (hvorfor har ikke alle språk endt opp med samme syntaks, hvilke «krefter» står for denne tverrspråklige variasjonen, …) ved å postulere at det skjer en drakamp mellom deler av språket om hvem som skal uttrykke betydningsforskjeller (eller også mellom uttrykksfullhet og økonomi/talerens egen «latskap»). Den perfekte blanding kan ikke finnes fordi kravene til Språk i seg selv er uforenlige, du ender bare opp med en av mange konfigurasjoner som fyller flest mulig av disse kravene uten å fylle alle. (Et viktig krav er f.eks. det at en språklig variasjon må tilføre ny betydning – ellers er den overflødig; om ordstillingen uttrykker at et ord benevner mottakeren så trenger du ikke kasus for å si det samme osv.)

Vel, det høres litt søkt ut nå, jeg bare tenkte det kunne være en kul måte å tegne et bilde av fri vilje vs. fatalisme, som to størrelser som i sin helhet er uforenlige, mens i de enkelte tilfeller får man en viss fordeling som heller litt mot den ene eller den andre siden.

Advertisements

Direktelenkje 2 kommentarar

Grov Service 2: Grov Bakst (With a Vengeance)

22. februar, 2007 at 18:06 (skaberakk) (, , , , , , )

Eller, hmm. Nei. Jeg tror ikke tiden er moden for å rippe opp i historien om Carrie og Dick ennå. Det får bli en annen gang. Den tittelen var bare en ruse, et knep for å lokke den troskyldige leser inn i min akademiske jammer.

<jammer style=»akademisk»>
Jeg har etterhvert begynt å akseptere min skjebne som datalingvist, og har til og med helt frivillig deltatt på en gjesteforelesning av en tysk professor om dativsubjekter i Urdu [PDF]. Vi var 3 bachelorstudenter og resten hardcore lingvistprofessorer som flommet over av esoterisk kunnskap – både motiverende og skremmende. Men, jeg har også funnet ut at datalingvister ikke bare driver med datalingvistikk (f.eks. datalingvistene i Upland og Octavia Sperati, gode rollemodeller og alt det der) – kanskje det er litt skummelt å kunne ende opp som fagidiot. Samtidig føler jeg meg veldig klar for å bli masterstudent, selv om det kommer til å ta iallfall ett år til. Jeg har til og med funnet ut at oppgaven min skal handle om lingvistiske modaliteter (men da må jeg sikkert studere modallogikk også…hmm… jeg synes iallfall at mengden av uttrykk for modaliteter er veldig interessant; avhengig av språksamfunn kan man benytte kasus, dialektskifte (f.eks. codeswitching, eller små barn som leker på bokmål), perifraser og masse andre verktøy for å uttrykke at utsagnet er noe annet enn en enkel faktapåstand) jah, jeg foregriper kanskje hendelser litt. Burde leve mer i nuet og alt det der.
</jammer>

Vel, nå har dette innlegget tatt en halv uke å få skrevet, og det lukter friskt av St. Albany og Roquefort (The King of Cheeses!), så det er nok på tide med frokost.

Direktelenkje Éin kommentar

Oppdatering: Meg.

3. februar, 2007 at 14:42 (skaberakk) (, , , , , , , , )

Jeg har fått høre at jeg trenger å oppdatere verden om meg selv. So, here goes…

Jeg bor i Bergen med T i leiligheten vår, går på Kognitiv Vitskap (samme som IT-Språk, Logikk og Psykologi i Oslo, bare mer snazzy navn) og satser på en master i Datalingvistikk (så nå har jeg blitt ihuga tilhenger av leksikalsk-funksjonelt syntaks og automatisert språktolking vha. unifikasjonsbasert chart-parsing i LISP, noe som bare gir mening hvis du er blant de ca. 3 personene på datalingvistikk-kurset, eller tilfeldigvis heter Noam Chomsky. Hvis ikke du er blant de berørte, så vil det si at jeg for tiden prøver å overtale PC-en min til å si meg hva som er subjektet i setninger på aboriginerspråk). Jeg har ikke akkurat vært så sosial på skolen, siden jeg begynte på et studieprogram som nettopp startet opp i år, men omtrent ikke har noen fag sammen med de som begynte med meg. Lite nettverksbygging, altså, som videre betyr ingen jobb, som videre betyr evighetsstudent/stipendiat/det-som-verre-er.

Men, jeg har fått 8(!) nye, røde Dube-sjongleringsballer, type Dodeca, av T til jul:

TUSENTAKK =D

Vårt altfor lave tak skal få gjennomgå.

Jeg har i tillegg en snart 2 år gammel henvisning til å få fikset nesa mi slik at den ikke blør hele tiden (goodbye dorkdom!), en like gammel bærbar datamaskin med ei vifte som hører hjemme i et propellfly, og ei brødskive i risteren… brb.
…ting hoper seg gjerne litt opp hos meg.

Det siste året har jeg jobbet alt for mye på de hypotetiske (kontrafaktiske?) nye nettsidene til Det Akademiske Kvarter. De som er der nå ser jo ganske fugly ut, både på innsiden og utsiden. Jeg har altså, til mitt fortidige selvs store forskrekkelse, blitt webutvikler. Grøss (says the Ghost of Integrity Past). Vel, så lenge jeg ikke synker til Tech Support.

T har funnet ut at jeg, som tidligere skrikende konstatert, har synestesi; altså sanseblanding. Uheldigvis er det ikke den kuleste av synestesiene (noen kjenner jo smaken av ethvert ord på tunga) jeg bare har veldig klare fargekoplinger i hodet mitt til bokstaver og tall. (Før trodde jeg alle hadde det slik…) Mitt alfanumerobet:

O Q Æ Ø Å 0 

(hmm, har aldri merket hvor vakker 7 er før)

Og sånn, helt til slutt; om et år planlegger T og meg å dra på utveksling =D Men… det kommer jo veldig an på om vi finner et sted som passer. Irland høres veldig fint ut…

Direktelenkje 4 kommentarar

%d bloggarar likar dette: